Northug: – Jeg er helt ødelagt

– Lettelse. Jeg er så jævlig sliten. Jeg er helt ødelagt. Jeg går her og svimer i min egen verden.

Petter Northug er usedvanlig lavmælt der han vandrer gjennom mediesenteret i Falun. Han skal inn i NRKs indre gemakker for å bli intervjuet til Sportsrevyen.

Nedriggingen av teknisk utstyr er i full gang, et aldri så lite kaos råder.

Det ser ikke ut til å stresse Petter Northug. Han synker ned i sofaen, bretter armene ut på sofaryggen, legger hodet bakover og lukker øynene.

Hva som foregår inne i hodet hans, vet bare han selv. Kanskje er det ingenting. Kanskje er det helt tomt, som han selv hevder.

Verden i grus

Kanskje går tankene tilbake til 4. mai. Dagen da verden falt i grus. Dagen da Petter Northug satte seg bak rattet og krasjet med alkohol i blodet.

Kanskje tenker han på en av de mange harde treningsøktene. På veien tilbake.

Se ikke bort ifra at det går en tanke til de som avskrev ham. De som fordømte ham. De som ønsket ham dit pepperen gror.

Eller kanskje han tenker på VM i Falun. På publikum som heiet – og hetset. På sprinten han måtte endre oppkjøringsplanene for å få gå, og som han vant. På stafetten, revansjen etter OL-fiaskoen. Eller på femmila han akkurat har gått – og vunnet.

Sitter han og tar innover seg at han sammen med Sixten Jernberg er den eneste i historien som har vunnet gull på femmil i fire internasjonale mesterskap?

Sitter han og tenker på at han som den første herreløperen i historien har tatt fire gull i ett og samme mesterskap?

– Ubeskrivelig

Det kan hende det er sine nærmeste han tenker på. Mamma May og pappa John, som har støttet ham i alle år – og ikke minst etter den famøse bilturen. Brødrene Even og Tomas, som han skal gå verdenscup sammen med i Drammen 11. mars. På manager Are Sørum Langås, som satte sitt eget liv på vent da kompisens liv var nær ved å drukne i gjørme. Eller på Hallgeir Martin Lundemo, mangeårig hybelvert og muntrasjonsråd.

Etter at Northug spurtet i mål, sto Hallgeir Martin lenge stille og rolig ved målområdet med et stort bilde. Bildet er av Petter og ble tatt da Northug ble vraket til femmila i sitt første VM i Sapporo i 2007.

Samme Hallgeir Martin var adskillig mindre rolig, men på omtrent akkurat samme sted, da Petter Northug for første gang skrev internasjonal skihistorie. For det var samme Hallgeir Martin Northug kastet seg rundt halsen på etter å ha blitt tidenes yngste vinner av et verdenscuprenn, nettopp her på Lugnet i Falun – 8. mars 2006.

Bare Petter Northug vet hva Petter Northug tenker bak de lukkede øynene. Men dette er hva han sier når han blir spurt om løpet han akkurat har vunnet:

– Det er en stor lettelse å gå i mål. Følelsen av å krysse mållinja først er ubeskrivelig. Det er den vi trener for, og det er den vi håper å gjenskape i mesterskap. Det har jeg fått muligheten til flere ganger her i Falun. Det er den følelsen som er vanskeligst å beskrive, men som er så god at du gjør alt du kan for å få den tilbake.

To ytterpunkter, lang vei

Northug går ikke i dybden rundt veien tilbake. Gjenreisningen av sin egen stolthet og ære.

Men han innrømmer at det har vært blod, svette og tårer.

– Det er to ytterpunkter, fra å være helt nede til å vinne fire gull i et VM. Veien har vært lang, det har vært mye trening, mange tøffe økter. Men planen vi la i mai har vært solid. Det har vært veldig kvalitet over det vi har gjort, og det er derfor jeg har vært i så god form som jeg har vært i dette mesterskapet.

– Hva er det beste med å være Petter Northug?

– Det er vanskelig for meg å svare på. Men jeg har mine styrker i langrennssporet som jeg prøver å dyrke, og jeg prøver å være meg selv. Når du går fort på ski i Norge, fører det med seg en del ting. Jeg har blitt kjent for at jeg har lyktes som skiløper, og det tar jeg med meg, sier han.

Petter Northug snakker rolig. Og lavt. Han sprudler ikke av energi, som han ofte gjør etter sine triumfer.

Det gjorde han heller ikke umiddelbart etter målgang eller i intervjurunden ute på stadion.

– En av de store legendene

Kanskje ikke så rart. Løpstiden to timer, 26 minutter og to sekunder understreker at dette var en av de mest sugende femmilene i moderne skihistorie. Løypene var løse som sandstrender. Under hele løpet strødde himmelen mer pudder over den beryktede Mördarbacken.

Mange ganger underveis så Petter Northug helt ferdig ut. Han var aldri i nærheten av det, avslører han etterpå. Han har hatt fullstendig kontroll.

På den internasjonale pressekonferansen sitter han mellom sølvvinner Lukas Bauer og bronsevinner Johan Olsson.

– Han er en av de store legendene, skryter Olsson, femmilsmesteren fra Val di Fiemme for to år siden.

– Han har brakt noe nytt til sporten. Det er veldig imponerende at han har vært den beste så lenge. Alle har jaktet på ham og prøvd å kopiere ham, men ingen kan nå ham, konstaterer svensken som kanskje er den aktive skiløperen i verden Petter Northug har størst respekt for.

Olsson gir seg nå. Det tror han ikke Northug gjør.

– Han blir bare bedre og bedre. Han har så mange gullmedaljer, og han har fortsatt flere gullmedaljer å ta de neste årene.

Bortebane

Tilbake i NRKs sofakrok har Petter Northug fått lov – eller mer presist, beskjed – om å legge seg. Siste del av intervjuet skal foregå liggende.

– Jeg har hatt fine dager her, det har vært et veldig bra publikum. Vi har kost oss i løypa. Så klart har jeg merket at jeg har vært på bortebane, og fått noen kommentarer, men jeg har brukt dem som motivasjon, sier Northug.

– Vi ses vel i Lahti, halvt spør, halvt konstaterer Ida Nysæter Rasch, som gjør intervjuet.

– Ja, hvis jeg våkner, gliser han lurt.

Så mye mer vil ikke Northug si om sin eventuelle deltakelse i Lahti-VM i 2017. Han er smertelig klar over at store konflikter med Norges skiforbund kan hindre ham i å komme til start i Finland om to år.

Det vil han ikke snakke om. Han vil ikke engang tenke på det. For akkurat nå har han fire gull å fordøye, og helst i mest mulig ro og fred.

Og allerede neste helg er det nye skirenn å gå, i Lahti. For VM-kongen, femmilskongen og ikonet Petter Northug.